tag:blogger.com,1999:blog-2620978500169361611.post6180699589002098986..comments2023-03-28T13:51:23.400+02:00Comments on Alla har lättheter - om adhd/add/autism och specialpedagogik: Om drömmar som talarmalene larssenhttp://www.blogger.com/profile/16381506981149158088noreply@blogger.comBlogger2125tag:blogger.com,1999:blog-2620978500169361611.post-59850342121759755832011-08-14T19:20:41.433+02:002011-08-14T19:20:41.433+02:00Jodå, jag drömmer..hiskeliga.
http://orosmoln.word...Jodå, jag drömmer..hiskeliga.<br />http://orosmoln.wordpress.com/2011/08/11/jag-dromde-en-drom-en-gang/<br />Kram Rädda MammanAnonymousnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-2620978500169361611.post-33372052162023412492011-08-14T15:45:18.454+02:002011-08-14T15:45:18.454+02:00Så fint å lese dette!
Eg kom på ein draum eg hadd...Så fint å lese dette!<br /><br />Eg kom på ein draum eg hadde for mange år sidan, i ei periode eg var skrekkeleg deprimert. Draumen kom tilbake gong på gong, og fulgte meg til slutt som ein ven. <br /><br />Men det starta vanskeleg. Som ein klassisk fall-draum, der ein drøymer at ein fell og fell mot jorda, og vaknar med hamrande hjarte, rett før samanstøtet. Det er sikkert ein draum om manglande kontroll og mestring. <br /><br />Men denne gongen hadde draumen ein vri. Akkurat før eg nådde jorda, retta eg ut armane, og braut fallet, gjekk over i glideflukt. Samanstøttet var avverga. Neste gong eg drøymte draumen, hugsa eg at eg kunne strekke ut armane og flyge. Dei neste gongane eg drøymte draumen, starta det med fall, som raskare og raskare gjekk over i glideflukt. <br /><br />Etter ei stund begynte draumen i staden med at eg låg stille, for eksempel i vatnet, og at eg først begynte å stige, og sidan fekk fart og suste av garde. Det var skremmande, fordi farta var så stor, men og jublande og fantastisk. Dei siste gongane eg drøymte draumen, kjende eg spenning for forventning når eg kjende at denne draumen starta. <br /><br />Det er lenge sidan eg har drøymt dette, men eg har tenkt at ein eller annan stad inne i mi hjerne fanst det framleis tru og håp og tryggheit, og at eg gjennom draumen sende trøystemeldingar til meg sjølv. Såklart hende dette parallellt med at depresjonen slapp taket. Men eg tenker også at draumane var der og hjalp meg med å riste av meg depresjonen :-)Hege F.http://www.miromurr.no/havetnoreply@blogger.com